Slaktekurs

Den 31/3 og 1/4 arrangerte JJFL slaktekur i samarbeid med Fatland Jæren. Kurset fant sted i Fatlands slakteri på Hommersåk. Det var 17 veldig interesserte, om en noe beskjedne deltakere. Det var ikke akkurat kamp om å få prøve seg med kniven på lørdagen når vi slaktet et dyr. På fredagskvelden var det teori, da ble alle deler av slakte prosessen gjennomgått, både med hva man gjør og hvorfor man gjør det. På lørdagen ble en liten kvige leid inn på avdelingen for nødslakt, avlivet og slaktet.  

Temaene som ble gjennomgått var blant annet

• Avblødning er viktig for å få god kvalitet på kjøttet. På jakt så kan det bli noe annerledes en på et slakteri, avhengig av hvor skuddet sitter, og hvor lang tid etter skuddet vi går frem til dyret.
• Vomuttak (Bagging og Rodding). Her gjelder det om å holde 'griseriet' så godt bevart som mulig, i den 'innpakningen' som det er i.
• Avkapping av føtter. Her gjelder det om å treffe det rette punktet, da klarer man seg med kniv, em det er fort gjort å bomme.
• Flåing. Skal man beholde skinnet gjelder det å unngå å skjære hull. Skal man slakte dyret ute og går frem på riktig måte. Klarer man å holde slaktet reint. Skal man stoppe ut hode må man begynne å tenke på det når man finner frem kniven. Før man begynner å skjære i dyret.
• Behandling av kjøttet ute i felten. Tørt og luftig er best.
• Oppbevaring av skinnet. Salting er viktig, hvis ikke vil man få et skinn som slipper hår. Saltet må fordeles jevnt. På slutten av kurset var vi nede hvor de saltet og oppbevarte skinnet før det ble sendt til garveriet. Der fikk vi se hvor lett håret slipper hvis det er dårlig saltet. 
• Sjekke viltet for evt. sykdommer. På et slakteri blir hvert dyr kontrollert av veterinær før det blir godkjent som menneskemat. Her fikk vi vite noe av det vi skal se etter. Er dyret usymmetrisk er det ofte et tegn på sykdom. Friske dyr skal også ha fett rundt nyrer og hjerte. Man bør også skjære i hjerte, lever og lunger for å se etter uregelmessigheter. Generelt ser man etter avvik i farge, konsistens og lukt. Men det krever erfaring fra slaktede dyr for å kunne avgjøre. For mer detaljer se SNT Instruks for viltkjøtt kontroll
• Modning og oppbevaring av kjøttet. Her lærte vi blant annet at skal kjøttet brukes til kjøttdeig så blir det best ved å henge kortest mulig, med biff er det ønskelig at kjøttet skal bli mørest mulig.
• Partering av dyret. Feil partering kan ødelegge gode kjøttstykker. Blant annet så går skille mellom frampart og bakpart, mellom 8 og 9 ribbeinet. Når man teller forfra på dyret,
• Kvalitet/bruksområder på de forskjellige delene av dyret. Biff er ikke alltid biff, eller retter sagt. At kjøttstykket kalles et eller annet med biff, betyr ikke at det er godt egnet til biff. Dette var ikke så lett som flere av oss trodde på forhånd.

På slutten av kurset så tok Rune en tur og ryddet litt på lageret av brukte slaktekniver. Dette var et populært innslag. Og samtlige kursdeltakere kunne vende hjem med både økt kunnskap, samt redskap til å utøve kunnskapen med. Med det spørs om det hjelper at knivene har vær i kyndige hender tidligere. Vi kommer nok aldri til å kunne måle oss med det håndlaget som ble vist med kniven på kurset.

Kursdeltakerene og JJFL vil takke Rune Dysjaland (Slakter), Alf Kåre Gjesdal (Skjærer) og 
 Eivind Smith (Veterinær) for et veldig lærerikt kurs. 

Når det gjelder kniver så er referansene :  Morene Produkter AS, 
 vedr. skinn - Granberg Garveri.